Skriv ut

Naturen er det største kunstverket. Det er når det varierende lyset med sine tilhørende skygger legger skiftende penselstrøk over landskapet at naturen blir en utømmelig kilde med spennende motiver.

Det er viktig å oppleve denne storheten gjennom sansene. Det som jeg får inn på netthinna er ofte fantastisk, mens kameraet er et unikt redskap til å forevige øyeblikket i det mangfoldet naturen representerer. Dette gjør at fotografiet kan gi opplevelser til andre mennesker. Et bilde kan fortelle mer enn tusen ord, sies det. Det er de mange tusen ordene jeg ønsker å dele med andre.

Fotografering har lært meg å sette fokus på hvor viktig det er å stoppe opp i livet og spørre: ”Hvor står jeg nå? Hva er verdifullt? Hvilke visjoner og veivalg gjør jeg framover?” Påminnelsen får jeg når jeg stopper opp og leter etter motiver nært meg – små ting som man vanligvis går forbi - men som fortjener å bli sett og som kan synliggjøre noe stort. Så søker jeg motiver i de store, åpne landskapene. De er jo summen av de små ting som holder naturen sammen.

Jeg leter etter elementer i naturen som kan gi bilder spesielle særpreg. – de kan f.eks. få et malerisk og/eller abstrakt uttrykk. På den måten kan også betrakteren gå inn i magiske landskap å lytte, se og dikte egne historier. Disse bildene kan se manipulerte ut, selv om det er naturens eget bidrag til det kunstneriske mangfoldet. Naturen manipulerer ikke. Det er dessverre ofte at det naturlige ikke vernes nok om, og dermed blir brutt ned til det unaturlige. Dette vil ikke jeg bidra med i bildene mine.

Med det samme jeg tar et bilde, er også tittelen på bildet klarert ut fra de assosiasjoner jeg har til motivet i øyeblikket. Det er gjennom dette tankespillet at den intense nærheten til motivet oppstår. Fantasiene blir ofte til virkelighet.

Lenge i fotokarrieren var det jeg som så motivet, men nå føler jeg at også motivet ser. Jeg har faktisk et bilde med tittelen Se og bli sett.